Som siste arbeidskrav på IKT-kurset om sosiale medier fikk vi i oppgave å skrive artikler om "Ungdom og medievaner" i Wikispaces. Vår gruppe, som består av tre personer, valgte å fokusere på misbruk av sosiale medier, altså nettmobbing.
Selv om vi alle kjenner til at nettmobbing forekommer, var det uhyre interessant å både finne artikler, podcast, videoklipp osv. som belyser temaet og få innblikk i omfanget av dette problemet. Sanking av informasjon og felles datalagring på Diigo var nyttig. Vår felles Diigoside http://groups.diigo.com/group/samath er blitt en grei databank. Men det var også viktig å bli enige om hvilke "tags" eller etiketter vi ønsket å bruke for at dette skulle være oversiktlig og logisk. Her hadde vi til dels ulike oppfatninger.
Når internettkildene var på plass gikk vi i gang med å produsere tekst på Wikispaces. Vi har alle brukt Wikipedia på et eller annet tidspunkt tidligere. Nå skulle vi skape en oversiktlig og lettlest Wikiside med koblinger til bl. a. tung forskning, avisartikler, bilder, podcast og videoklipp. Dette ble veldig spennende. Men... hva er egentlig mandatet til en Wikiside? Hvor mye skal man, for eksempel, gå i dybde på en Wikiside? Er hensikten å pirre nysgjerrigheten eller bør man inkludere tabeller osv? Alt ligger der men man må bare klikke på lenkene for å få det fram. Hvor mye skal man egentlig skrive?
Jeg har tidligere opplevd "samskriving" som forstyrende, blant annet når flere skrev samtidig på Google.docs. Nå hadde jeg en helt annen opplevelse. Vi var nødt til å lese, vurdere og forandre hverandres tekster for at det endelige resultatet Nettmobbing skulle se ut som en helhet. Men er dette "samskriving" eller "asynkron" skriving? Jeg vil si at dette er det siste. Da er selve oppgavetittelen kanskje litt misvisende? I følge Alf Gunnar Eritsland i "Samskriving - ny veg i skriveopplæringen" (Det Norske Samlaget) er det å forandre på andres tekster den beste måten å produsere tekster på. Det er jeg enig i men dette skjer asynkront. Or am I just "splitting hairs"?
Konklusjon
Fokuset på vårt arbeid var misbruk av sosiale medier. Gjennom hele IKT-kurset har vi fått innblikk i forskjellige måter skolen bør komme på bane på når det gjelder bruk av sosiale medier, ikke minst fordi dette er et arena hvor våre elever er godt bevandret. Men til tross for alle nyvinningene med bruk av sosiale medier vet vi at det også er negative sider. Nettmobbing, plagiering av andres arbeid, manglende kildekritikk i produksjon av egne arbeider er bare noen av de få eksemplene på dette. Det er skolen sin oppgave å ta tak i disse utfordingene. For å kunne gjøre dette må vi selv lære å bruke disse mediene. Denne bloggen og Wikisiden vår er nettopp et bevis på at vi forsøker å gjøre dette.
En stor takk til Maria og Sabine!
onsdag 18. mai 2011
torsdag 31. mars 2011
Et undervisningsopplegg: Chatting i spanskundervisningen
"Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker lever og tenker."
Dette står som første avsnitt i læreplanen for fremmedspråk. Ved å introdusere chatting som et egnet undervisningsverktøy i språkundervisning får man øving i følgende grunnleggende ferdigheter - det å uttrykke seg skriftlig, det å kunne lese og det å kunne bruke digitale verktøy. Dessuten står det i kompetansemålene at elevene skal kunne:
Hvordan inkorporere chatting i undervisningen?
I tillegg til de vanlige læremidlene som består av en tekstbok og arbeidsbok pluss lyd cd'er og forlagets nettsider, har vi i år abonnert på et språkblad som heter Ahora (Mary Glasgow Magazines) - som spesialiserer seg på undervisningsmateriell til språkfagene engelsk, tysk, fransk og spansk. Når de abonnerer på bladene (NOK 100 for 5 blader per skoleår) får også elevene, i tillegg til artikler og tilhørende oppgaver, tilgang til Internettsidene som er laget som et supplement til det skriftlige materialet. Det fins en rekke interaktive, nettbaserte oppgaver med både videoklipp med lyd, animasjonsoppgaver osv som skal fremme språktilegnelsen på en lystbetont og lekende måte. Elevene må registrere seg med sin e-mailadresse, lage seg et passord og skrive inn en kode som de får oppgitt i bladene. Det er altså et lite, lukket, pedagogisk samfunn, og de må logge seg på hver gang de benytter seg av det. Hjemmesiden ligger på adressen under men man kommer ikke videre uten at man har tilgang. Dette synes jeg er en stor fordel. Lærerne må også logge seg på med egen kode.
http://maryglasgowplus.com/
En av aktivitetene som elevene kan drive med er chatting. For å komme i gang med chattingen klikker de på El Chat på menylinjen øverst. Nå har de akkurat laget sine egne profiler på spansk og de har funnet en språkelev i et annet land som de kan chatte med. Alt må skrives på spansk, og alt som skrives er offentlig for alle å se. Det er, med andre ord, ikke mulig å ha en helt privat samtale på nettet. All chattingen blir jevnlig sjekket av de ansvarlige for språkbladene. Har de problemer med å komme i gang foreslås det noen enkle fraser, for eksempel:
Para empezar
Foreløpig ser den største fordelen med å bruke chattingen i spanskundervisningen ut til å være at terskelen er lav for alle å drive med dette, og det et et kjærkomment avbrekk fra vanlig undervisning. Elevene selv oppfatter ikke bruk av sosiale medier som et undervisningsverktøy og dermed får læringen et lekende aspekt. Motivasjonen er alltid stor for å lære på en annerledes måte. Dessuten får elevene nyttig trening i den reseptive ferdigheten å lese et fremmedspråk og trening i den produktive ferdigheten å skrive, samt tilpasse språkbruken til sjanger og mottaker. En ulempe er, imidlertid, at den man chatter med må være pålogget for at chattingen skal være reell. Ellers vil denne kommunikasjonen ligne mer på korte e-mailer.
Konklusjon
Har chatting på spansk noe for seg? Dette er noe som vil måtte evalueres etter hvert som tiden går for å se den reelle verdien. Dessuten må man inkorporere chattesekvenser i den vanlige undervisningen med jevne mellomrom for at chattingen skal "sette seg". Det ville selvsagt være ønskelig at elevene ble såpass bitt av basillen at de chatter på fritiden. Kanskje dette vil skje i framtiden. For å få til dette mener jeg at det er hensiktsmessig fra et pedagogisk synspunkt å benytte seg av El Chat.
Dette står som første avsnitt i læreplanen for fremmedspråk. Ved å introdusere chatting som et egnet undervisningsverktøy i språkundervisning får man øving i følgende grunnleggende ferdigheter - det å uttrykke seg skriftlig, det å kunne lese og det å kunne bruke digitale verktøy. Dessuten står det i kompetansemålene at elevene skal kunne:
- tilpasse språkbruken til ulike kommunikasjonssituasjoner
- gi uttrykk for opplevelser, synspunkter og holdninger, ønsker og emosjoner
- velge og bruke lytte-, tale-, lese-, og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og sjanger
- vurdere og utnytte kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk
Hvordan inkorporere chatting i undervisningen?
I tillegg til de vanlige læremidlene som består av en tekstbok og arbeidsbok pluss lyd cd'er og forlagets nettsider, har vi i år abonnert på et språkblad som heter Ahora (Mary Glasgow Magazines) - som spesialiserer seg på undervisningsmateriell til språkfagene engelsk, tysk, fransk og spansk. Når de abonnerer på bladene (NOK 100 for 5 blader per skoleår) får også elevene, i tillegg til artikler og tilhørende oppgaver, tilgang til Internettsidene som er laget som et supplement til det skriftlige materialet. Det fins en rekke interaktive, nettbaserte oppgaver med både videoklipp med lyd, animasjonsoppgaver osv som skal fremme språktilegnelsen på en lystbetont og lekende måte. Elevene må registrere seg med sin e-mailadresse, lage seg et passord og skrive inn en kode som de får oppgitt i bladene. Det er altså et lite, lukket, pedagogisk samfunn, og de må logge seg på hver gang de benytter seg av det. Hjemmesiden ligger på adressen under men man kommer ikke videre uten at man har tilgang. Dette synes jeg er en stor fordel. Lærerne må også logge seg på med egen kode.
http://maryglasgowplus.com/
En av aktivitetene som elevene kan drive med er chatting. For å komme i gang med chattingen klikker de på El Chat på menylinjen øverst. Nå har de akkurat laget sine egne profiler på spansk og de har funnet en språkelev i et annet land som de kan chatte med. Alt må skrives på spansk, og alt som skrives er offentlig for alle å se. Det er, med andre ord, ikke mulig å ha en helt privat samtale på nettet. All chattingen blir jevnlig sjekket av de ansvarlige for språkbladene. Har de problemer med å komme i gang foreslås det noen enkle fraser, for eksempel:
Para empezar
- Qué tal?
- Yo estoy bien. Y tú?
- De donde eres?
- Què te gusta hacer?
- Cual es tu equipo de...preferido?
- Eres fan de...?
Foreløpig ser den største fordelen med å bruke chattingen i spanskundervisningen ut til å være at terskelen er lav for alle å drive med dette, og det et et kjærkomment avbrekk fra vanlig undervisning. Elevene selv oppfatter ikke bruk av sosiale medier som et undervisningsverktøy og dermed får læringen et lekende aspekt. Motivasjonen er alltid stor for å lære på en annerledes måte. Dessuten får elevene nyttig trening i den reseptive ferdigheten å lese et fremmedspråk og trening i den produktive ferdigheten å skrive, samt tilpasse språkbruken til sjanger og mottaker. En ulempe er, imidlertid, at den man chatter med må være pålogget for at chattingen skal være reell. Ellers vil denne kommunikasjonen ligne mer på korte e-mailer.
Konklusjon
Har chatting på spansk noe for seg? Dette er noe som vil måtte evalueres etter hvert som tiden går for å se den reelle verdien. Dessuten må man inkorporere chattesekvenser i den vanlige undervisningen med jevne mellomrom for at chattingen skal "sette seg". Det ville selvsagt være ønskelig at elevene ble såpass bitt av basillen at de chatter på fritiden. Kanskje dette vil skje i framtiden. For å få til dette mener jeg at det er hensiktsmessig fra et pedagogisk synspunkt å benytte seg av El Chat.
torsdag 10. mars 2011
mandag 14. februar 2011
Andre refleksjonsnotat - I mål.....???
Det er alltid spennende å lære noe nytt og google docs og blogg er intet unntak. Spørsmålet er imidlertid om potensialet disse verktøyene har for bruk i klasserommet og om elevproduktene blir bedre med bruk av disse verktøyene. I etterkant er det ikke så lett å se den umiddelbare forbedringen. Man må passe seg for ikke å vurdere innpakningen som kan være flott med videoklipp osv hvis innholdet ikke holder mål. I vårt forsøk var noen av presentasjonene gode, andre mindre gode slik det pleier å være i en vanlig klasse. Det var ingen klar forskjell eller forbedring fra tidligere. Det er også viktig at elevene forstår at fancy innpakning er ikke det viktigste men selve innholdet.
Noen positive sider ved bruk av disse verktøyene er bl. a. selve samskrivingen hvor alle i gruppen har tilgang til det de andre skriver. Men kan dette oppleves som forstyrrende av noen? Selv opplevde jeg samskrivingen som en form for "multi-tasking" som vippet meg litt av pinnen. Men kan hende elever er flinkere til å holde på med flere ting samtidig.
Kanskje førte samskrivingen også til bedre samarbeid ettersom det er synlig hvem som skriver og hvem som ikke gjør det? Dette er ikke så lett å måle. Det er flere sider ved samskriving som jeg fortsatt synes er problematiske. Selv synes jeg, for eksempel, at det er vanskeligere å skrive en tekst sammen når man sitter på forskjellige datamaskiner. Elever kan kanskje oppleve det annerledes.
Noen tekniske problemer er også knyttet til bruk av google docs. Hvem har ikke opplevd at nettet er nede eller utilgjengelig når de trenger det. Google docs og presentasjonsverktøyet er mye mer sårbare for svikt i teknologien enn vanlige word dokumenter og power-point presentasjoner. Det blir fort et stressmoment når man får beskjed om at "the server is taking too long to respond and will try again in one minute."
Som konklusjon på dette arbeidet med bruk av google docs i opplæringen vil jeg si i likhet med Alf Gunnar Eritsland, forfatteren av Samskriving: Ny veg i skriveopplæringa at "trass i alle teknologiske nyvinningar vil dei mest avgjerande faktorane for kvalitet også i skriveopplæringa vere at læreren kjenner faget og enkelteleven og greier å legge til rette opplæringa ut frå denne kjennskapen. Heilskap og samanheng i skriveopplæringa skaper vi når ressursar og hjelpemiddel, anten desse er analoge eller digitale, spelar saman og stimulerer den enkelte til aktiv læring."
Og helt til slutt (og kanskje på siden av selve oppgaven).....mine refleksjoner over min egen læringsprosess. Det er fristende å trekke inn bruken av sosiale medier og revolusjonene som vi nå er vitne til i den arabiske verden. Uten bloggene til unge tunisiere ville ikke sannheten om sjasmin-revolusjonen lekket ut til verden. Og uten Facebook meldingen om å møte på Tahir-plassen ville ikke unge egyptere ha krevet demokratit i landet. Dette er igjen bevis på at pennen (kan vi også si sosiale medier?) er mektigere enn sverdet. Det er uhyre spennende å lære å bruke dette verktøyet!
Noen positive sider ved bruk av disse verktøyene er bl. a. selve samskrivingen hvor alle i gruppen har tilgang til det de andre skriver. Men kan dette oppleves som forstyrrende av noen? Selv opplevde jeg samskrivingen som en form for "multi-tasking" som vippet meg litt av pinnen. Men kan hende elever er flinkere til å holde på med flere ting samtidig.
Kanskje førte samskrivingen også til bedre samarbeid ettersom det er synlig hvem som skriver og hvem som ikke gjør det? Dette er ikke så lett å måle. Det er flere sider ved samskriving som jeg fortsatt synes er problematiske. Selv synes jeg, for eksempel, at det er vanskeligere å skrive en tekst sammen når man sitter på forskjellige datamaskiner. Elever kan kanskje oppleve det annerledes.
Noen tekniske problemer er også knyttet til bruk av google docs. Hvem har ikke opplevd at nettet er nede eller utilgjengelig når de trenger det. Google docs og presentasjonsverktøyet er mye mer sårbare for svikt i teknologien enn vanlige word dokumenter og power-point presentasjoner. Det blir fort et stressmoment når man får beskjed om at "the server is taking too long to respond and will try again in one minute."
Som konklusjon på dette arbeidet med bruk av google docs i opplæringen vil jeg si i likhet med Alf Gunnar Eritsland, forfatteren av Samskriving: Ny veg i skriveopplæringa at "trass i alle teknologiske nyvinningar vil dei mest avgjerande faktorane for kvalitet også i skriveopplæringa vere at læreren kjenner faget og enkelteleven og greier å legge til rette opplæringa ut frå denne kjennskapen. Heilskap og samanheng i skriveopplæringa skaper vi når ressursar og hjelpemiddel, anten desse er analoge eller digitale, spelar saman og stimulerer den enkelte til aktiv læring."
Og helt til slutt (og kanskje på siden av selve oppgaven).....mine refleksjoner over min egen læringsprosess. Det er fristende å trekke inn bruken av sosiale medier og revolusjonene som vi nå er vitne til i den arabiske verden. Uten bloggene til unge tunisiere ville ikke sannheten om sjasmin-revolusjonen lekket ut til verden. Og uten Facebook meldingen om å møte på Tahir-plassen ville ikke unge egyptere ha krevet demokratit i landet. Dette er igjen bevis på at pennen (kan vi også si sosiale medier?) er mektigere enn sverdet. Det er uhyre spennende å lære å bruke dette verktøyet!
tirsdag 8. februar 2011
Første refleksjonsnotat - Vi setter i gang!
Vi jobbet i en gruppe på tre og hadde som mål at det skulle være et reelt undervisningsopplegg som var direkte knyttet til kompetansemål i faget engelsk. En person i gruppen hadde hovedansvaret for gjennomføring av opplegget ettersom det var i hennes klasse opplegget skulle brukes og verktøyet skulle presenteres. På forhånd diskuterte vi sammen rammebetingelsene for opplegget - bl a. tidsbruk, krav om innhold, presentasjonskriterier osv. Dette går fram av opplæringsplanen. Selve oppgaven ble presentert for elevene med en Google presentasjon hvor lyd, bilde, video og tekst ble inkorporert. Den er lagt ved.
Klassen hvor opplegget ble brukt besto av 12 elever i 1. klasse engelsk studieretning media og kommunikasjon. Elevene bestemte selv at de ville jobbe i grupper på 3 og hvem de ville jobbe med, samt hvilket land de ville fordype seg i.
I arbeidsprosessen ble det lagt vekt på at gruppemedlemmene skulle skrive på google docs (etter at de fikk opplæring i dette) slik at de benyttet samskriving og alle hadde tilgang til dokumentene. Læreren hadde også innsyn i det som ble skrevet og arbeidsprosessen.
I vår egen lærergruppe kommuniserte vi tre også på google docs om bl. a. vurderingskriterier og sendte kommentarer og dokumenter til hverandre.
opplæringsplan
Klassen hvor opplegget ble brukt besto av 12 elever i 1. klasse engelsk studieretning media og kommunikasjon. Elevene bestemte selv at de ville jobbe i grupper på 3 og hvem de ville jobbe med, samt hvilket land de ville fordype seg i.
I arbeidsprosessen ble det lagt vekt på at gruppemedlemmene skulle skrive på google docs (etter at de fikk opplæring i dette) slik at de benyttet samskriving og alle hadde tilgang til dokumentene. Læreren hadde også innsyn i det som ble skrevet og arbeidsprosessen.
I vår egen lærergruppe kommuniserte vi tre også på google docs om bl. a. vurderingskriterier og sendte kommentarer og dokumenter til hverandre.
opplæringsplan
onsdag 5. januar 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)